Ny yrkesskadelov: Lettere å få erstatning

Bedre vern for ansatte
i risikoyrker

Stortinget har vedtatt omfattende endringer i yrkesskadeerstatningsloven – en lovendring som flere
fagforbund har kjempet for i mange år. For ansatte i helse, omsorg, brann, ambulanse, politi,
kriminalomsorg og barnevern – og for alle som jobber i yrker med fysisk eller psykisk risiko –
er dette ikke bare en juridisk justering. Det er en endring i hvordan vi som samfunn definerer hva
«vanlig jobb» faktisk innebærer.

Hva var problemet med den gamle ordningen?

Tidligere måtte en skade kunne knyttes til en konkret arbeidsulykke – noe «uventet» eller «usedvanlig» – for å bli godkjent som yrkesskade. Problemet var at mange skader som oppstår i helt vanlig arbeid, ikke passet inn i denne definisjonen.

Et typisk eksempel er ansatte i pleie og omsorg som over tid utvikler ryggproblemer av tunge forflytninger og pasientløft. Slike belastningsskader har historisk vært vanskelige å få godkjent, fordi de ikke kan knyttes til én konkret hendelse – de har vært en del av jobbens daglige slitasje, og dermed falt utenfor regelverket.

Dette traff særlig kvinnedominerte yrker innen helse og omsorg hardt, og det skapte en urettferdig logikk: jo farligere eller mer belastende jobben din var, jo vanskeligere kunne det være å få erstatning når noe gikk feil.

Hva endres nå?

Kjernen i lovendringen er det som i fagspråket kalles relativisering: vurderingen flyttes fra å spørre «er dette normalt i ditt yrke?» til å spørre «innebærer denne jobben en risiko som er høyere enn den vi ellers utsettes for i livet?». Det er et grunnleggende skifte i hvordan en skade vurderes.

Agnes Nærland Viljugrein (Ap) har vært en sentral pådriver for lovendringene på Stortinget. Hun har pekt på at regelverket tidligere kunne brukes mot ansatte i tunge yrker – at risikoen i jobben i praksis ble et argument for avslag, i stedet for en grunn til bedre beskyttelse. Med den nye loven skal en arbeidsrelatert skade som hovedregel gi rett til erstatning, uavhengig av om skaden kan spores til ett enkelt øyeblikk eller har bygget seg opp over tid.

Endringen er vedtatt med bred politisk støtte i arbeids- og sosialkomiteen, der Viljugrein har vært en av de som har drevet arbeidet fremover. Bred enighet om et så omfattende regelverk er ikke vanlig, og det understreker at dette har vært et tverrpolitisk anliggende snarere enn et stridsspørsmål.

I praksis betyr endringen:

• Skader som oppstår under realistisk øving og trening skal kunne godkjennes som yrkesskade, slik at ansatte ikke risikerer å sitte uten økonomisk dekning hvis noe går galt under en øvelse

• Belastnings- og slitasjeskader som følger av arbeidets karakter skal lettere kunne godkjennes, selv når de har utviklet seg gradvis

• Bevisbyrden for yrkessykdom strammes inn til arbeidsgivers fordel for den ansatte: arbeidsgiver må i større grad vise at sykdommen ikke skyldes jobben, ikke motsatt
  

Hvem merker dette mest?

De yrkene som har stått i kjernen av kampen for denne endringen er nettopp de Lintho Rådgivning jobber tett med:

• Helse og omsorg – sykepleiere, helsefagarbeidere og ansatte i pleie- og omsorgstjenester som utsettes for tunge løft, vold og trusler i det daglige

• Skole – lærere og andre ansatte som utsettes for vold og trusler fra elever, og som over tid kan utvikle belastningsskader fra en krevende arbeidssituasjon

• Ambulanse – der både fysiske skader og traumer fra voldsepisoder er en del av jobben

• Barnevern – der ansatte kan bli utsatt for vold og trusler som del av arbeidet, og der pålagt øving tidligere kunne være en risiko uten dekning

• Politi – ansatte i operativ tjeneste som utsettes for vold og trusler, der skader fra pågripelser og basketak nå lettere kan knyttes til risikoen i yrket

• Kriminalomsorgen – fengselsbetjenter og andre ansatte i daglig kontakt med innsatte, der vold, trusler og belastningsskader fra fysisk håndtering av situasjoner lettere kan godkjennes som yrkesskade

For disse gruppene fjernes en usynlig barriere: frykten for at man selv må bære den økonomiske risikoen dersom man blir skadet i en jobb samfunnet har bedt dem gjøre.

Hva betyr dette i praksis – og hva er kostnaden?

Endringen er ikke gratis, og det er verdt å være ærlig om det. Når flere typer skader nå kan godkjennes, vil naturlig nok antall yrkesskadesaker øke betydelig fra dagens nivå. Dette slår ut i økte forsikringspremier for arbeidsgivere – kommuner, helseforetak, brannvesen og private virksomheter – og i økt saksbehandlingskapasitet hos Nav i årene som kommer.

Men kostnaden må også ses i lys av hva den gamle ordningen kostet i en annen valuta: ansatte som ble stående alene med belastningsskader, kreftdiagnoser og traumer de selv måtte bære, uten den økonomiske tryggheten et godkjent yrkesskadekrav gir.

Hvorfor dette betyr noe for arbeidet med HMS og psykososialt arbeidsmiljø

For oss som jobber med forebygging, øvelser, risikovurdering og avvikskultur, er denne lovendringen mer enn en juridisk nyhet. Den endrer selve rammene for hvordan virksomheter bør tenke om trening, øving og rapportering av hendelser.

Når ansatte ikke lenger risikerer å stå uten dekning hvis de skader seg under realistisk øving, åpnes det for at virksomheter kan – og bør – trene mer realistisk på vold, trusler og krevende situasjoner. Det samme gjelder rapportering: når belastningsskader og senskader lettere kan godkjennes, blir det enda viktigere å dokumentere hendelser og avvik fortløpende, slik at sammenhengen mellom arbeid og skade kan vises tydelig den dagen det trengs.

Dette er nettopp der avvikskultur, gode rutiner for hendelsesrapportering og systematisk risikovurdering går fra å være «noe vi bør ha» til å bli en konkret rettighetsbeskyttelse for den enkelte ansatte.

Lintho Rådgivning bistår kommuner og virksomheter med praksisnær opplæring og rådgivning innen dette området.

I en kommende artikkel ser vi nærmere på hva denne lovendringen betyr i praksis for ledere, fagforeninger, HR og opplæringsansvarlige – og hvordan endringen bør brukes aktivt i arbeidet med forebygging, øvelser og trygghet på arbeidsplassen.

Av Klaus Lintho

Agnes Nærland Viljugrein (Ap) har ledet arbeidet med endringene i yrkesskadeerstatningsloven på Stortinget.