Vold og trusler i skolen

Hva viser Arbeidstilsynets nye rapport
– og hva bør skoleledere gjøre nå?

Arbeidstilsynet har gjennomført over 1000 tilsyn i grunnskoler, SFO-er og videregående skoler i
perioden 2023–2025. Konklusjonen, lagt frem 17. september: nær 9 av 10 skoler har mangler i
arbeidet med å forebygge vold og trusler mot ansatte. 8 av 10 mangler tilstrekkelig kartlegging og
risikovurdering av det psykososiale arbeidsmiljøet generelt.

Tallene er ikke overraskende for de som jobber i sektoren. Grunnskolelærere rapporterer vold fire
ganger så ofte som resten av norsk arbeidsliv – 22 prosent har opplevd det siste året,
mot 5 prosent i snittet. For trusler er forskjellen enda større: 24 prosent mot 8,8 prosent. Samtidig viser Arbeidstilsynets tall at emosjonelle krav i undervisningssektoren ligger langt over normalen, og at sykefraværet knyttet til psykiske plager er høyere blant grunnskolelærere enn i arbeidslivet ellers.

Hvorfor gapet oppstår

Rapporten peker ikke på vond vilje eller latskap. Den peker på tre konkrete mekanismer:

For det første hopper mange skoler rett fra kartlegging til tiltak, uten en tydelig risikovurdering i mellom. Resultatet er tiltak som blir generelle og upresise – vanskelige å følge opp fordi ingen har definert hva de egentlig skal løse.
For det andre mangler 8 av 10 skoler praktisk opplæring og øvelse tilpasset egen skole. En plan i en perm hjelper ingen midt i en situasjon som eskalerer på sekunder.
For det tredje er bedriftshelsetjenesten underutnyttet. Alle kontrollerte skoler er tilknyttet en godkjent BHT, men halvparten mangler en plan for hvordan BHT faktisk skal bidra i kartlegging og oppfølging.

Det juridiske utgangspunktet

Arbeidsmiljøloven §4-1 og forskrift om utførelse av arbeid stiller krav om systematisk kartlegging, risikovurdering og forebyggende tiltak mot vold og trusler – og opplæringen skal gjentas og tilpasses, ikke gjennomføres én gang og glemmes.
Fra januar 2026 er dette presisert ytterligere i AML §4-3, som eksplisitt nevner høyt tidspress, emosjonelle krav i arbeid med mennesker og manglende støtte som risikofaktorer arbeidsgiver plikter å kartlegge.
For skolen er dette ikke en ny plikt. Det er en tydeliggjøring av noe kravene allerede omfattet.

Det som faktisk fungerer

Arbeidstilsynet er konkret på hva som kjennetegner skolene som lykkes:

Risikovurderinger bygget på lokale forhold, ikke generiske maler.
Ansatte som medvirker i kartlegging og utforming av tiltak, ikke bare informeres om dem i etterkant.
Praktisk trening som gjentas, ikke et engangskurs.
Og – gjentatte ganger fremhevet av tilsynet selv – ledelse som er til stede, som følger opp tiltak over tid, og som forankrer arbeidet hos skoleeier, ikke lar det stå og falle på den enkelte rektor.

Hvor bør man starte?

De fire spørsmålene som ligger til grunn for enhver risikovurdering, er de samme uansett bransje:

Hva kan gå galt?
Hvor galt kan det gå?
Hva gjør vi for å redusere sannsynligheten?
Hva gjør vi for å redusere konsekvensen?

Svarene vil se forskjellige ut på en barneskole, en videregående skole og en SFO – men prosessen er den samme, og den er ikke gjennomført før svarene er konkrete nok til å bli til tiltak noen faktisk kan følge opp.

Lintho Rådgivning bistår kommuner, fagforeninger og virksomheter med praksisnær opplæring og rådgivning innen dette området.

Av Klaus Lintho