Risikovurdering av vold og trusler på arbeidsplassen - Hva innebærer det?

Av Klaus Lintho

Vold og trusler i arbeidslivet er en risiko i mange yrker. Det gjelder særlig der ansatte møter brukere, pasienter, kunder eller andre personer i krevende situasjoner. Arbeidsmiljøloven stiller derfor tydelige krav til at arbeidsgivere skal kartlegge og risikovurdere forhold som kan føre til vold og trusler på arbeidsplassen.

Likevel oppstår det ofte usikkerhet i virksomheter om hva en risikovurdering av vold og trusler faktisk innebærer. Mange har rutiner eller generelle beskrivelser av risiko, men uten at dette er knyttet til konkrete arbeidssituasjoner eller organisatoriske forhold. Ikke alle forstår at Arbeidsmiljølovens krav gjelder alle. Også i yrker og bransjer der vold og trusler ikke ses på som aktuelt.

En risikovurdering skal ikke bare beskrive hva som kan skje. Den skal gi et realistisk bilde av hvor og hvordan risiko oppstår i arbeidshverdagen, og danne grunnlag for forebyggende tiltak.

Hva sier arbeidsmiljøloven om risikovurdering av vold og trusler?

Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dette innebærer blant annet å kartlegge og vurdere risiko i arbeidet. Dette henger også tett sammen med kravene til psykososialt arbeidsmiljø

Forskrift om utførelse av arbeid presiserer at virksomheter skal kartlegge forhold ved arbeidet som kan innebære vold og trusler. Risikovurderingen skal gjennomføres systematisk og i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter.

Kartlegging og risikovurdering skal også oppdateres når det skjer endringer som kan påvirke risikoforholdene i arbeidet. Dette kan for eksempel være endringer i organisering, bemanning, brukergrupper eller arbeidsoppgaver.

En risikovurdering av vold og trusler er derfor ikke et engangsdokument. Den er en del av virksomhetens systematiske HMS-arbeid.

Hvordan gjennomføre en risikovurdering av vold og trusler?

En risikovurdering av vold og trusler handler først og fremst om å analysere arbeidssituasjonene ansatte står i. Spørsmålet er ikke bare om vold kan forekomme, men hvilke forhold i arbeidet som kan øke risikoen.

Eksempler på forhold som bør vurderes er:

• situasjoner der ansatte møter personer i affekt, rus eller konflikt
  

• arbeid der ansatte må sette grenser, avvise eller håndheve regler
  

• arbeid alene eller med begrenset støtte fra kolleger
  

• arbeidssituasjoner med høyt tempo eller tidspress
  

• uklare rutiner for håndtering av krevende situasjoner
  

Ved å analysere slike forhold blir det mulig å identifisere hvor risikoen for vold og trusler faktisk ligger.

Hvorfor ansatte, tillitsvalgte og verneombud må involveres

Arbeidsmiljøregelverket understreker at kartlegging og risikovurdering skal gjennomføres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter.

Ansatte, verneombud og tillitsvalgte har ofte den beste kunnskapen om hvor belastninger og risiko oppstår i arbeidshverdagen. Deres erfaringer kan derfor være avgjørende for å få et realistisk bilde av situasjonen.

Når ansatte involveres i arbeidet, øker også sannsynligheten for at tiltakene som senere iverksettes faktisk fungerer i praksis.

Fra risikovurdering til forebygging av vold og trusler

En risikovurdering i seg selv har ikke mye verdi, men skal brukes som beslutningsgrunnlag for tiltak for å redusere sansynlighet for vold og trusler eller redusere konsekvenser dersom det intreffer.

Tiltak kan for eksempel være:

• justering av bemanning i utsatte situasjoner
  

• tydeligere rutiner for håndtering av vold og trusler
  

• opplæring og øvelser i konflikthåndtering
  

• bedre oppfølging etter hendelser
  

Målet er ikke å eliminere all risiko, men å sørge for at ansatte er forberedt, støttet og ivaretatt når krevende situasjoner oppstår.

Risikovurdering må oppdateres når arbeidet endres

Vold og trusler på arbeidsplassen oppstår sjelden tilfeldig. Ofte er de knyttet til bestemte situasjoner, organisatoriske forhold eller arbeidsoppgaver.

Derfor må risikovurderinger oppdateres regelmessig. Nye arbeidsoppgaver, organisatoriske endringer eller nye brukergrupper kan påvirke risikobildet. I arbeidssituasjoner der ansatte møter høyt tempo, emosjonelle krav eller konflikter, kan dette påvirke samhandling og kommunikasjon mellom mennesker. Les mer om dette i artikkelen kommunikasjon under press i arbeidslivet.

Virksomheter som arbeider systematisk med kartlegging, risikovurdering og oppfølging, har også langt bedre forutsetninger for å forebygge alvorlige hendelser.

Lintho Rådgivning bistår fagforeninger, kommuner og virksomheter med praksisnær opplæring og rådgivning innen dette området.