Kunnskapsbase

Faglig tekst

Lovverket bak arbeidet mot vold og trusler: tre forskrifter du bør kjenne

Av Klaus Lintho, fagansvarlig i Lintho Rådgiving

Arbeidsmiljøloven sier at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig, også når det gjelder vold, trusler og psykososiale belastninger. Men det er tre forskrifter som i praksis avgjør hva dette betyr i en vanlig arbeidshverdag: internkontrollforskriften, forskrift om utførelse av arbeid og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning. Fra 1. januar 2026 er kravene til vold og trusler dessuten betydelig tydeliggjort. Her er de tre forskriftene forklart, og hvordan de henger sammen.

Klaus Lintho peker på en lysbildeskjerm med overskriften «Hva sier loven?» og teksten til arbeidsmiljøloven § 1-1.
Klaus Lintho går gjennom formålsparagrafen i arbeidsmiljøloven, § 1-1, på et av kursene våre.

Arbeidsmiljøloven som utgangspunkt

Arbeidsmiljøloven § 4-1 slår fast at arbeidstakere skal sikres et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. § 4-3 presiserer at dette også gjelder det psykososiale arbeidsmiljøet, og pålegger arbeidsgiver å beskytte ansatte mot vold, trusler og uheldige belastninger så langt det er mulig. Se egen artikkel om psykososialt arbeidsmiljø for hva denne paragrafen betyr i praksis. Loven selv sier lite om hvordan dette skal gjøres i praksis. Det er forskriftene som fyller ut svaret.

Internkontrollforskriften: at systematisk HMS-arbeid faktisk skal skje

Internkontrollforskriften (forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter) er det som kan kalles metaforskriften: den pålegger at virksomheter skal drive systematisk HMS-arbeid, uansett bransje. Den stiller opp åtte kjerneelementer, og to av dem er selve det juridiske fundamentet for avvikskultur-fagfeltet: å kartlegge farer og vurdere risiko, og å avdekke, rette opp og forebygge regelbrudd. Det er nettopp dette som er lovkravet bak metodene vi beskriver i artikkelen om rotårsaksanalyse. Fem hvorfor, fiskebein og bow-tie er konkrete måter å oppfylle akkurat disse kravene på.

Forskrift om utførelse av arbeid: skjerpet fra 1. januar 2026

Forskriften ble endret med virkning fra 1. januar 2026. Bestemmelsene om psykososialt arbeidsmiljø står nå samlet i egne kapitler tidlig i forskriften. For Lintho Rådgivings fagfelt er dette en sentral endring.

Det nye kapittelet om vold og trusler definerer dette som hendelser der arbeidstakere angripes på en måte som åpenbart eller antydet er en fare for deres sikkerhet, helse eller velferd. Det kan skje fysisk, verbalt eller digitalt. Forskriften krever blant annet at arbeidsgiver kartlegger og risikovurderer situasjoner der vold og trusler kan oppstå, med alenearbeid nevnt som et eget, sentralt moment. Den krever konkrete tiltak ut fra denne risikovurderingen, for eksempel arbeidsorganisering, alarm- og vaktutstyr og bemanning, og at ansatte får informasjon og opplæring tilpasset den faktiske risikoen de står i. Den stiller også krav om oppfølging av ansatte etter at noe har skjedd.

Forskrift om utførelse av arbeid · gjelder fra 1. januar 2026

Kapittel 3A: særlige bestemmelser om vold og trusler

§ 3A-1Vold og trusler
§ 3A-2Kartlegging og vurdering av risiko for vold og trusler
§ 3A-3Tiltak mot vold og trusler
§ 3A-4Informasjon ved arbeid som kan medføre risiko for å bli utsatt for vold og trusler
§ 3A-5Opplæring ved arbeid som innebærer risiko for å bli utsatt for vold og trusler
§ 3A-6Oppfølging av arbeidstakere som har blitt utsatt for vold eller trusler

Kilde: Lovdata, forskrift om utførelse av arbeid kapittel 3A. Paragraftitler som hos Arbeidstilsynet.

Kapittel 3A i forskrift om utførelse av arbeid: paragrafene om vold og trusler, § 3A-1 til § 3A-6, gjelder fra 1. januar 2026.

Et eget kapittel dekker trakassering og annen utilbørlig opptreden, definert som handlinger, unnlatelser eller ytringer som er ment å eller virker krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning: at dette ikke er noe ledelsen bestemmer alene

Den tredje forskriften sier hvem som skal være med, og hvordan. Den slår fast at planlegging og vurdering av arbeidsmiljøet skal skje i samarbeid med de ansatte. Verneombudet skal ha nødvendig tid og ingen inntektstap, skal vurdere saker og gjennomgå ulykkes- og sykdomsrapporter, og har stansingsrett ved umiddelbar fare. I virksomheter med minst 30 ansatte skal det være et arbeidsmiljøutvalg (AMU), med like mange representanter fra hver side.

Dette er det juridiske grunnlaget for noe vi understreker gjentatte ganger i denne kunnskapsbasen: at avvikskultur og HMS-arbeid skal skje i reelt samarbeid med ansatte, verneombud og tillitsvalgte.

Hvordan forskriftene henger sammen

Internkontrollforskriften pålegger at virksomheter skal drive systematisk HMS-arbeid. Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning sier hvem som skal være med, og hvordan. Forskrift om utførelse av arbeid sier hva som konkret skal kartlegges og forebygges, og har fra 1. januar 2026 fått vesentlig skjerpede krav spesifikt på vold, trusler og psykososialt arbeidsmiljø. Til sammen dekker de hele kjeden: fra lovpålagt systematikk, via lovpålagt medvirkning, til det konkrete innholdet i risikovurdering og forebygging.

Lovverket bak arbeidet mot vold og trusler

Slik henger forskriftene sammen

UtgangspunktetArbeidsmiljøloven § 4-1 og § 4-3
Arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig, også det psykososiale.
Atvirksomheten skal drive systematisk HMS-arbeid.Internkontroll­forskriften
Hvemsom skal være med, og hvordan.Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning
Hvasom konkret skal kartlegges og forebygges.Forskrift om utførelse av arbeidKapittel 3A om vold og trusler gjelder fra 1. januar 2026.

Kilde: arbeidsmiljøloven og forskriftene, Lovdata.

Arbeidsmiljøloven og de tre forskriftene som styrer arbeidet mot vold og trusler.

Lintho Rådgiving bistår kommuner, fagforeninger og virksomheter med praksisnær opplæring og rådgivning innen dette området.

Del artikkelen